Boktips

Slik virker det i Norge

Vi skriver om casino uten blokkering, det vil si casinoer som norske nettleverandører sperrer for kundene sine. Sperren er en DNS-blokkering: leverandøren lar være å slå opp domenet etter vedtak fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Ved siden av den står betalingsstoppen, som pålegger banker og betalingsformidlere å stanse innskudd til og utbetalinger fra pengespill uten norsk tillatelse. Begge pålegg er rettet mot leverandøren og banken. Straffebudene i pengespilloven treffer den som tilbyr, markedsfører og formidler betaling, og spilleren som setter inn penger hos et utenlandsk casino, rammes ikke av dem.

Ingen bestemmelse rammer heller den som bytter DNS-oppslag på sin egen enhet eller bruker VPN. Det siste kan likevel være forbudt i casinoets egne vilkår, og et casino som forbyr VPN, kan annullere gevinster. Hvordan sperren virker, og hva den gjør med oppslaget på maskinen din, står under dns blokkering casino.

Spørsmålene bak disse reglene er eldre enn noe casino. Hvem får se hva folk gjør på nettet, hvem avgjør hva som skal være mulig å nå, og hva er penger når de flyttes utenfor bankene? Bøker har behandlet dette lenge, noen av dem før nettet fantes. Det er derfor vi gir boktips på en side som ellers handler om innskudd og uttak: den som vil forstå hvorfor et tilsyn kan bestemme hva en nettleverandør slår opp, finner en lengre linje i bøkene enn i vedtakene.

Hylla virker slik: hver bok har sin egen side med hele tipset, og nye bøker kommer til etter hvert. Når en nyhetssak her inne rører ved en boks tema, lenker saken til boka. Slik står et vedtak fra tilsynet og en roman skrevet før nettet fantes på samme side, uten at vi påstår at de er det samme. Bøkene er linser, ikke argumenter vi fører.

Boktips om overvåking, sensur, penger og frihet

Bøkene er ordnet etter emnet de hjelper deg å forstå: overvåking og sensur, det åpne nettet, penger og krypto, og nye frie byer. Sjangeren står ved hver bok. Premisset er kort og ukontroversielt her, og hva vi mener om boka, står på dens egen side.

1984 av George Orwell

Sjanger: Roman

En totalitær stat overvåker innbyggerne sine døgnet rundt og bestemmer hva de får vite, og hovedpersonen begynner å tvile på det han ser. Boka åpner emnet overvåking og sensur, og den gjør det fra innsiden av et menneske som vet at han blir sett. Den står på hylla fordi romanens bilder, den stadige overvåkingen, omskrivingen av fortiden og et språk som krymper, er blitt det felles vokabularet for alt som siden er skrevet om kontroll. Les den i romanens egen verden, og trekk linjene selv.

Brave New World av Aldous Huxley

Sjanger: Roman

En verdensstat holder innbyggerne tilfredse med behag, betinging og et middel mot uro, og ingen trenger å tvinges til noe. Boka åpner samme emne som 1984, men fra den andre siden: kontroll som ikke kjennes som kontroll, fordi den gir folk det de vil ha. Den står på hylla fordi den stiller spørsmålet om hva et menneske gir fra seg frivillig. Det spørsmålet er like aktuelt for et nett som vil ha samtykket ditt som for en stat som vil ha lydigheten din.

Permanent Record av Edward Snowden

Sjanger: Sakprosa

Forfatteren forteller selv om årene i amerikansk etterretning og om masseovervåkingen han valgte å gjøre offentlig. Boka åpner emnene overvåking og det åpne nettet, og den gjør det med stemmen til en som var med på å bygge systemene. Den står på hylla fordi den forklarer mekanismen: hvordan trafikk samles inn, hvorfor det var teknisk mulig, og hvilke valg et menneske står overfor når det ser det. Fortellingen er hans, og vi gjengir den som det.

The Sovereign Individual av James Dale Davidson og William Rees-Mogg

Sjanger: Sakprosa

Boka argumenterer for at informasjonsalderen vil svekke statens grep om penger og arbeid, fordi verdier som flyttes digitalt, er vanskeligere å holde på plass. Den ble skrevet før kryptovaluta fantes, og det er derfor den står på hylla om penger, krypto og et fritt samfunn: argumentet kom før teknologien. Tesen er forfatternes egen, og den er omstridt. Hvordan krypto virker som betalingsmåte i et casinos kasse, og hvilke mynter som går begge veier, dekker vi under krypto casino.

The Network State av Balaji Srinivasan

Sjanger: Sakprosa

Boka argumenterer for at fellesskap som dannes på nettet, kan organisere seg, bygge egne institusjoner og med tiden skaffe seg land og søke anerkjennelse som noe eget. Den åpner emnet nye frie byer, og den gjør det som et forslag, ikke som en rapport om noe som har skjedd. Den står på hylla fordi forslaget snur rekkefølgen vi er vant til: først folket, så territoriet. Hva som er mulig, og hva som er ønsketenkning, får du vurdere selv.

Ulike typer og metoder

Hylla har to slags bøker, og de gjør forskjellig arbeid for deg. Romanen lar deg kjenne hva kontroll gjør med et menneske. Sakprosaen forklarer hvordan kontrollen bygges, eller argumenterer for hvordan den kan brytes. Begge trengs, og ikke i noen bestemt rekkefølge.

Boktips: roman

Romanene på hylla er 1984 og Brave New World. En roman beviser ingenting, og det er styrken dens: den lar deg kjenne hva overvåking eller stadig behag gjør med en person, før du har sett et eneste dokument. Det passer deg som vil ha spørsmålet før fakta.

Kommer du hit fra en nyhetssak om et vedtak, finner du her den menneskelige siden av det samme: hva det gjør med en som vet at noen ser, og hva det gjør med en som har sluttet å bry seg. Linjene til din egen hverdag trekker du selv.

Boktips: sakprosa

Sakprosaen på hylla er Permanent Record, The Sovereign Individual og The Network State. Én forteller hva som skjedde, to argumenterer for hva som kan komme. Det passer deg som vil ha mekanismene: hvordan masseovervåking ble bygd, hvordan penger kan endre seg når de slipper banken, og hvordan nye fellesskap kan organisere seg.

Husk at argumentene er forfatternes. Vi setter bøkene på hylla fordi de stiller gode spørsmål, ikke fordi vi har sluttet oss til svarene, og på hver boks egen side sier vi hvor vi mener argumentet holder og hvor det glipper.

Klassikere du bør ha lest

Noen av bøkene er klassikere som senere skrifter stadig vender tilbake til, og 1984 er det klare tilfellet. Brave New World hører til samme rad. De andre er nyere argumenter som fortsatt diskuteres, og som kan vise seg å ha tatt feil om det meste eller rett om noe vesentlig. Vi rangerer ikke bøkene, og vi sier ikke hvilken du skal begynne med. Les klassikerne for bildene alle de andre låner, og de nyere for spørsmålene ingen har svart ferdig på ennå.

Ofte stilte spørsmål