The Network State

Hva handler The Network State om?

Srinivasan starter med et premiss: de vanlige veiene til et nytt land er stengt. Han går gjennom dem én etter én.

• Valg, der det allerede står tett av konkurrenter
• Revolusjon og krig, som er voldelige
• Mikronasjoner, som ingen bryr seg om
• Havbosetninger og Mars-kolonier, som hviler på teknologi ingen har fullført

Det han mener er mulig, er å snu rekkefølgen. Bygg først et stort fellesskap på nettet. Gi det så en fysisk tilstedeværelse på så mange steder som det har råd til. Forhandle om anerkjennelse først når tallene er store nok til at noen må ta dem på alvor. Den vanlige historien om en stat begynner med territorium og ender med folk. Her kommer folk og kultur først, så territorium, og anerkjennelse helt til slutt.

Den nærmeste naboen på hylla er The Sovereign Individual, som har sin egen side.

Hvem er Balaji Srinivasan?

Srinivasan er amerikansk investor og gründer med doktorgrad fra Stanford. Han har vært teknologidirektør i Coinbase og partner i investeringsselskapet Andreessen Horowitz, så han skriver fra innsiden av bransjen som boka regner med skal betale for de nye statene. Han har også prøvd modellen selv, gjennom Network School. Den omtales i avsnittet Ofte stilte spørsmål.

Slik bygges en nettverksstat

I boka grunnlegger ingen en nettverksstat direkte, like lite som noen grunnlegger et børsnotert selskap fra første dag. Man starter et oppstartssamfunn, og det vokser i trinn.

Fra nettsamfunn til nettverksunion

Første trinn er oppstartssamfunnet: et nettsamfunn med ambisjoner utover samtale. Grunnleggeren har autoritet så lenge folk velger å følge, og ikke lenger. Neste trinn er nettverksunionen. Det er det samme fellesskapet organisert for å handle sammen, med et formål og en jevnlig oppfordring til handling. En union kan forhandle på medlemmenes vegne, kjøpe inn i stort, skaffe medlemmer arbeid og finansiere ting i fellesskap. Srinivasan behandler hvert trinn som et rimelig sted å stoppe. Et fellesskap som aldri kommer lenger enn til unionen, har ikke mislyktes i hans øyne.

Eiendom og anerkjennelse

Tredje trinn er nettverksarkipelet. Unionen kjøper eiendom, en leilighet, noen hus, en gate, i byene der medlemmene allerede bor, og knytter stedene sammen over nettet. Adgang gis med et kryptografisk bevis, ikke med pass. Så følger folketellingen: fellesskapet publiserer tall for medlemmer, inntekt og land som hvem som helst kan kontrollere, fordi en påstand om størrelse ingen kan etterprøve, overbeviser ingen.

Anerkjennelsen kommer sist. Den første regjeringen som gir den, kaller boka en bootstrap recognizer, og den kan være så liten som en by eller en provins. Analogien hans er El Salvador, som gjorde bitcoin til lovlig betalingsmiddel lenge før større stater tok det på alvor. Pengesiden, hvordan kryptovaluta sendes og tas ut, forklarer vi i guiden om krypto casino.

Finnes det nettverksstater i dag?

Ikke etter The Network States egen definisjon. Ingen regjering har anerkjent et nettsamfunn som stat, og anerkjennelsen er det hele definisjonen leder opp til. Det som finnes, er oppstartssamfunn på tidligere trinn.

• Zuzalu, en to måneder lang samling Vitalik Buterin kalte inn til på kysten av Montenegro for å teste om et nettsamfunn holder sammen når det møtes fysisk, og pop-up-landsbyene som fulgte
• Praxis og Afropolitan, som har hentet inn penger for å bygge et sted for et fellesskap som først fant hverandre på nettet
• Cabin, et nettverk av landlige eiendommer for folk som jobber eksternt
• En årlig Network State Conference

Nye byer og oppstartssamfunn av denne typen følger vi under Nyheter, med vekt på hva grunnleggerne selv sier og hva de faktisk har fått til.

Kritikken mot boka

Den skarpeste kritikken kom fra Dave Karpf. I Substack-essayet «The Tech Barons have a blueprint drawn in crayon» kaller han boka «the ranting of an unserious mind, disconnected from reality», ravingene til et useriøst sinn uten kontakt med virkeligheten, og «bad science fiction, masquerading as bold nonfiction», dårlig science fiction forkledd som dristig sakprosa.

Ett poeng vil jeg legge til selv. Modellen er en metode og sier ingenting om hva fellesskapet skal stå for. En nettverksstat kan organiseres rundt en diett, en teknologi eller en religion, og boka gir ingen målestokk for hvilke av dem som fortjener å bli stater. Den som leser den, må ta med sin egen.

Er gevinsten skattepliktig?

Boka handler om penger et fellesskap samler i krypto, ikke om gevinster. Hylla vår står likevel på en side om spill, og regelen er kort nok til å ta med. Skatteloven § 5-50 gjør en tilfeldig gevinst skattepliktig når den er verdt mer enn 10 000 kroner.

Unntatt er gevinster fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, og fra spill i en annen EØS-stat som ligner på det som kan tilbys i Norge og står under offentlig tilsyn der. Et casino med lisens utenfor EØS, på Curaçao, Anjouan, Kahnawake eller Tobique, faller utenfor det unntaket. Om et unntak gjelder i et bestemt tilfelle, avgjør Skatteetaten, og det er spilleren som må vise det.

Slik beregnes gevinsten

Grensen vurderes for hver enkelt gevinst. Det er ikke årets samlede resultat som teller. Flere gevinster under grensen blir ikke skattepliktige fordi de til sammen passerer den, og en gevinst over grensen blir ikke skattefri fordi året ellers gikk med tap. Hva en bestemt gevinst utløser i skatt, sier vi ikke her: det er Skatteetatens sak, og din egen.

Rapportering i skattemeldingen

En gevinst over grensen fra et casino utenfor EØS føres i skattemeldingen, og det er spilleren som viser hvilket unntak som eventuelt gjelder. Hvordan den føres, og hva som bør ligge ved, forklarer vi i guiden om spillgevinst i skattemeldingen. Din egen sak avklarer du hos Skatteetaten.

Ofte stilte spørsmål