Regjeringen sender forslag om lootbokser i pengespilloven på høring

Tre modeller og ett smutthull

Slik loven står, er det ikke nok at en lootboks koster ekte penger og gir et tilfeldig utfall. Pengespilloven krever at gevinsten har «økonomisk verdi», så et fotballkort eller et skin som ikke offisielt kan selges videre utenfor spillet, faller utenfor. Det er dette smutthullet utredningen vil tette.

Den første modellen beholder dagens pengespilldefinisjon i pengespilloven § 2 og legger til et nytt ledd som særskilt regulerer pengespill-lignende elementer i dataspill. Den andre tar kravet om økonomisk verdi ut av den alminnelige definisjonen, slik at endringen gjelder all teknologi. Den tredje beholder kravet, men regner gjenstander som kan omsettes inne i spillet som verdi. Tilsynene fraråder den tredje fordi for mange mekanismer slipper unna, og anbefaler én av de to første.

Konsekvensen er mer enn et krav om merking. Norsk lov åpner ikke for å gi tillatelse til slike mekanismer i dataspill, så defineres de som pengespill, blir det forbudt å tilby dem til norske spillere. Gratis belønninger du låser opp ved å spille, og kjøp der du ser hva du får før du betaler, rammes ikke.

Tallene fra Ungdomsundersøkelsen

Hastverket begrunnes med Ungdomsundersøkelsen om penge- og dataspillproblemer i Norge 2025, utført av Spillforsk for Lotteritilsynet. 27,7 prosent av ungdom mellom 12 og 17 år hadde kjøpt lootbokser det siste året. De som kjøpte, brukte i snitt 418 kroner i måneden, rundt 5 000 kroner i året. 15,5 prosent av elevene i videregående hadde deltatt i skinbetting.

Blant ungdom som oppga at de både hadde løyet om og brukt for mye penger på lootbokser, rapporterte 57,9 prosent symptomer på pengespillproblemer. Rapporten sier selv at forskningen ikke kan slå fast en årsakssammenheng: den som allerede søker risiko, kjøper kanskje også flere pakker. Tilsynene mener likevel at sammenhengen er konsistent nok til at tiltak trengs.

Forbrukertilsynet går lengst. Etaten mener betalbare lootbokser alltid er urimelige i spill som kan spilles av barn, og at bare et forbud har tilstrekkelig effekt. Det er tall det ikke er noe å spøke med. Spørsmålet vi stiller, er om verktøyet som velges, treffer dem det skal.

Blokkeringslisten får nye adresser

Vedtas endringen, bruker Lotteritilsynet de samme verktøyene som mot utenlandske casinosider: pålegg om retting og stans, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og DNS-blokkering etter pengespilloven § 32a. ITavisen skriver at norske internettleverandører da kan måtte sperre tilgangen til spill eller tjenester som ikke følger loven, og minner om at slike sperrer er enkle å omgå.

Tilsynet har allerede begynt. I 2025 og 2026 har det vedtatt DNS-blokkering av over 200 nettsider, 30 av dem med skinbetting via Steam, og sider som brukte Robux fra Roblox som innsats. I 2026 gikk det et formelt varselbrev til Roblox, der tilsynet skrev at det «ser veldig alvorlig på at det tilbys pengespill via en spillplattform som Roblox».

Markedsføringsforbudet følger med. Norske influensere og strømmere som åpner pakker på YouTube og Twitch, eller reklamerer for gamblingsider, vil bryte loven. Pålegget er det samme som ved DNS-blokkering av casino: det går til nettleverandøren, og spillplattformene kan få casinoene som naboer på listen.

Ti år fra bekymring til høring

Forslaget har vært lenge underveis. Barnevakten skriver at en gruppe allerede i 2016 konkluderte med at praksisen var bekymringsverdig på grunn av likheten med lotteri. 9. januar 2025 holdt familie- og kulturkomiteen høring om et forbud. Et år senere overleverte Barnevakten og tolv andre organisasjoner et opprop til barne- og familieminister Lene Vågslid og kulturminister Jaffery.

Utlandet har gått foran, med blandet resultat. Belgia slo i 2018 fast at lootbokser i blant annet Overwatch og CS:GO brøt landets pengespillov. Electronic Arts fjernet muligheten til å kjøpe spillvaluta for ekte penger i land med forbud. I Counter-Strike 2 lar Valve spillere i enkelte markeder se innholdet i kassen før de betaler. En gjennomgang av Leon Y. Xiao fra 2023 fant likevel at 82 prosent av de 100 mest innbringende mobilspillene i Belgia i 2022 fortsatt tilbød betalte lootbokser.

Forslaget kommer kort tid etter at EU la fram KIDS Act, som også kan gi spillutgivere nye krav om sikkerhet, personvern, foreldrekontroll og kommersielle mekanismer rettet mot barn. Fortnite har på egen hånd gått bort fra blinde lootbokser og viser innholdet før kjøp.

Hva det betyr for deg som spiller

Ingen spill forsvinner fra hyllene av dette. Det er mekanismen som forbys, og utredningen peker på at utgivere kan lage norske versjoner uten betalte pakker, slik EA gjorde i Belgia. Den som eier EA Sports FC eller Counter-Strike 2 i Norge, kan altså ende med et spill der pakkene bare tjenes opp, ikke kjøpes.

Blir et spill eller en plattform likevel blokkert, er det nettleverandøren pålegget går til. Straffebestemmelsene i pengespilloven rammer den som tilbyr, markedsfører eller formidler betaling, og en voksen som åpner en pakke, står ikke i noen av de rollene. Hvem loven retter seg mot, og hvem den lar være, svarer vi på under spørsmålet er casino lovlig i Norge.

Så til spørsmålet vi stiller hver gang listen vokser. Blokkeringen startet i januar 2025 med casinosider. Nå foreslås den brukt mot spillplattformer som Steam og Roblox, mens strømmere som åpner pakker på kamera, rammes av markedsføringsforbudet. Vårt syn er at vernet av barn er et godt formål, og at DNS-sperren er et svakt verktøy for det. Den treffer alle abonnenter uansett alder. ITavisen kaller den enkel å omgå. Belgias erfaring viser dessuten at et forbud på papiret ikke tømmer butikkene. Hvor listen slutter, sier høringsnotatet ingenting om.

Regjeringen setter fristen for innspill til 12. januar 2027. Barnevakten oppgir 27. januar. Vi holder oss til departementets egen kunngjøring, og den som vil svare, bør regne med den første datoen.