Frie samfunn
ZEDE-loven i Honduras gir utpekte soner egne domstoler og skatteregler
Honduras' ZEDE-lov gir utpekte soner råderett over egen forvaltning, egne domstoler, egne skatteregler og egen regulering. Staten beholder strafferetten, forsvaret og utenrikspolitikken. Rammeverket kom med en grunnlovsreform i 2013, og Kongressen i Honduras vedtok i april 2022 å oppheve det. Sonenes rettslige status har vært omstridt siden.
Oppslått av Jørgen Solheim, 22. oktober 2026 kl. 15:55.
To soner er i drift: Próspera på øya Roatán og Ciudad Morazán ved Choloma. Free Cities Foundation følger byprosjekter med mindre stat. Stiftelsen kaller rammeverket et av de mest ambisiøse for særjurisdiksjoner noe sted. Stiftelsen kaller sonene den tydeligste testen hittil. Testen gjelder om en privat styrt by kan gi et bedre liv inne i en nasjonalstat.
Privat operatør og egne regler
ZEDE står for en sone for sysselsetting og økonomisk utvikling (Zona de Empleo y Desarrollo Económico). En slik sone kan føre sin egen sivilrett og forvaltningsrett. Den fastsetter dessuten sine egne skatteregler og løser tvister i egne domstoler og ved voldgift. Stiftelsen plasserer derfor sonene nærmere modellen for frie private byer enn en vanlig økonomisk særsone.
Sonen drives av en privat promotor etter avtaler med innbyggerne og med vertsstaten. Innbyggeren inngår altså en avtale med den som driver sonen. Innbyggeren får dermed ikke reglene vedtatt over hodet på seg. Det skiller ZEDE-ene fra nettverksstaten Balaji Srinivasan skisserer i The Network State: her kom jorden, vertsstaten og grunnlovsbestemmelsen først, og fellesskapet deretter.
Próspera og Ciudad Morazán
Próspera ligger på Roatán og retter seg mot internasjonale gründere, innovasjon og forskning på lang levetid. Stiftelsen skrev 26. februar 2024 om Vitalia 2024, en popup-by i sonen der innovatører møttes til foredrag, paneler og samarbeid i en begrenset periode. I podkasten 22. mai 2026 fortalte Tomek Kołodziejczuk i tillegg om planene for et eget bitcoin-distrikt inne i Próspera.
Ciudad Morazán ved Choloma er noe annet: en inngjerdet by med bare utleieboliger og en industripark. Byen er bygd for honduranere i arbeider- og middelklassen. Stiftelsen oppgir mellom 200 og 500 innbyggere i hver av sonene og fører begge som operative. Sonene er altså små, likevel er det her modellen prøves i virkeligheten.
Opphevelsen og rettsstriden
Det Kongressen opphevet, var grunnlovsbestemmelsene som bar ZEDE-ene, sammen med selve ZEDE-loven (Ley Orgánica de las ZEDEs). Operatørene svarte med internasjonal voldgift. I en gjennomgang datert 2. juni 2025 skriver stiftelsen at rettsstriden mellom sonene og regjeringen fortsatt er åpen, tre år etter vedtaket.
Allerede før gjennomgangen beskrev stiftelsen motstanden fra regjeringen som hard. Den mente propagandaen mot sonene hadde økt kraftig i ukene før. Det er stiftelsens egen karakteristikk, ikke en nøytral iakttakelse: den er part i saken som talerør for frie byer. Samtidig er det den eneste som følger sonene løpende, så dens datoer og dokumenter er det vi har.
Stiftelsens oppdatering 17. desember 2025 tar for seg resultatet av valget i Honduras. I podkasten 10. april 2026 forteller deretter Gabriel Delgado hvordan Próspera overlevde en fiendtlig regjering, og om sonens juridiske garantier på 50 år. Hva garantiene er verdt, avgjør likevel voldgiften, ikke en podkast.
Vårt syn
En stat som kan oppheve en garanti på femti år med ett flertall, har vist hva statens ord er verdt. Honduras ga sonene rett til egne domstoler, egen skatt og egen regulering. Selv beholdt staten strafferett, forsvar og utenriks. Det er en ærlig arbeidsdeling: staten tar seg av det bare en stat kan, og lar resten være et valg.
Kongressen tok det tilbake med et vedtak. De som flyttet inn eller investerte på lovens ord, står igjen i en voldgiftssal. Forfatterne av The Sovereign Individual spådde at jurisdiksjoner ville konkurrere om borgerne. Honduras viser at en jurisdiksjon også kan trekke seg fra konkurransen.
Derfor følger vi saken: den handler om hvorvidt en borger kan velge sine egne regler. Den handler også om hvorvidt den som lovet valget, holder ord. Et land som lar innbyggerne velge domstol, viser dem tillit. Et land som bestemmer hvilke nettsider de får slå opp, viser dem mindre. Vi vet hvilket av de to vi bor i.
Vil du se oppslagene våre høyere opp i Google? Legg oss til som foretrukket kilde, åpnes i ny fane
