Kalshi-sjef Tarek Mansour avviser at prediksjonsmarkeder er pengespill

Børs, ikke casino

Mansour sammenligner Kalshi med New York-børsen. Plattformen setter ikke prisene, men kobler kjøpere og selgere som er uenige om hva som vil skje. Forskjellen fra aksjemarkedet er hva som handles. På Kalshi er det enkle ja- eller nei-spørsmål, for eksempel om Brexit skjer. Prisen i øyeblikket viser hvor sannsynlig markedet mener utfallet er. Selskapet tar ifølge Mansour 0,7 prosent av det partene setter inn i en handel. Det står aldri selv på den andre siden av den.

Derfor er Kalshi ikke en bookmaker, mener han: en bookmaker setter oddsen selv og taper når kunden vinner. Historisk peker han på råvaremarkedene, der japanske rishandlere og senere amerikanske bønder priset avlingen med terminkontrakter lenge før aksjebørsen fantes. Dessuten mener han at den etablerte pengespillbransjen nå prøver å kvele en konkurrent heller enn å møte den.

Reason opplyser selv at Kalshi gir penger til Reason Foundation, som utgir podkasten, og at intervjuet ble gjort uten betingelser. Det er verdt å ha med når en sjef får snakke så fritt.

Søksmålene fra delstatene

Motparten ser noe annet enn en børs. Sakene er reist av delstatenes statsadvokater, spilltilsyn, stammemyndigheter og private saksøkere. Tallene kommer fra sammenslutningen av delstatsparlamentene (National Conference of State Legislatures). Brown kaller Kalshi et «samvittighetsløst og ulovlig pengespillforetak» og anklager selskapet for et «frekt mønster av ulovlig opptreden».

Arizona gikk lenger i mars og ble første delstat til å reise straffesak. Statsadvokat Kris Mayes mener Kalshi driver ulovlig pengespill og tar veddemål på valg i Arizona. Begge deler er i strid med delstatens lov, mener hun. Kalshi svarer med å vise til det føderale råvare- og terminmarkedstilsynet (Commodity Futures Trading Commission, CFTC). Det har etter føderal lov eksklusiv myndighet over slike kontrakter, mener selskapet. I så fall har delstatene ingen pengespillmyndighet over plattformen i det hele tatt. Det er dette spørsmålet sakene til slutt står om.

Blant brukerne er tonen en annen. Zach, en 35 år gammel mann fra Arizona, lever av å handle sportskontrakter på prediksjonsmarkeder. Han forteller Reason at han flytter til en annen delstat om Mayes vinner. Limitordrene setter han selv, og han velger selv hvilke markeder han vil inn i. Noen forpliktelse til å vedde på Monday Night Football føler han ikke.

Her hjemme stilles spørsmålet aldri, for pengespilloven gir Norsk Tipping eneretten til casinospill, slik guiden Er casino lovlig i Norge? går gjennom. Et marked som priser fremtiden, ville derfor møtt den samme loven som enhver spilleautomat.

Innsidehandel og Kongressen

Den tyngste innvendingen fra Washington gjelder innsidehandel. Representantene Alexandria Ocasio-Cortez og James Comer har spurt om plattformene kan passe på seg selv. Det samme har senatorene Adam Schiff og John Curtis. Senator Elizabeth Warren mener de må tøyles. Mansour svarer at innsidehandel er en «urettferdig dynamikk som over tid tørker ut likviditeten».

Siden hver handel er fullt synlig, er mistenkelige mønstre dessuten lette å flagge, sier han. Den tidligere kongressmannen George Santos prøvde seg i februar. Da fikk Kalshi ifølge Mansour rundt hundre varsler fra brukere i løpet av få minutter.

Samtidig forbereder senator Ted Cruz et lovforslag etter mellomvalget, skrev Bloomberg Law. Det gir delstater og stammer myndighet til å regulere sportskontrakter på prediksjonsmarkeder. Det er det motsatte av det Mansour ønsker. Han vil ha ett føderalt regelverk som gjelder i alle 50 delstater. Da kan en handler i California prise informasjon noen i Texas sitter på.

Han tror likevel at en stor gruppe i begge partier er for «fornuftige rekkverk», med regler mot uansvarlig bruk. Slike regler skal hindre at selskaper sikter seg inn på folk med avhengighetsmønstre. Reason kaller selv den optimismen tvilsom og viser til Warren som eksempel på motstanden.