Regjeringen vil avgjøre hvilke datasentre som er samfunnsnyttige

Konsesjonsordningen

«Hovedgrepet regjeringen nå tar, er å starte arbeidet med en konsesjonsordning som stiller krav til datasentre som etableres og drives i Norge,» sa Micaelsen på pressekonferansen. «Hensikten er å få mer kontroll på veksten blant datasentre, og sørge for at vi får de datasentrene vi faktisk trenger.»

Regjeringen vil utrede og ta sikte på å la ordningen gjelde både eksisterende og framtidige datasentre. Regjeringen vil blant annet vurdere digital sikkerhet, beredskap og tilgang til nødvendig AI-regnekraft i Norge, Norden og Europa. AI og samfunnskritiske tjenester får prioritet.

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm viser til tall Micaelsen la fram samme morgen. Micaelsen la fram tall som viser at USA kontrollerer mesteparten av verdens KI-regnekraft, og at halvparten av resten ligger på kinesiske hender. Europa har 5 prosent. Samtidig fortalte Micaelsen, skriver kommentatoren, at regjeringen vil gjøre det vanskeligere å etablere datasentre i Norge.

Strømkøen

Bakgrunnen er strøm. Statnetts tall, slik Energi og Klima gjengir dem, viser at datasentre med 800 MW er koblet til nettet og i drift. Ytterligere 4 200 MW er reservert, 9 100 MW står i kø som offisielle søknader, og 18 000 MW er meldt som uformelle forespørsler. Til sammenlikning ligger det maksimale forbruket i hele Norge på drøyt 25 000 MW.

Til sammen blir det rundt 32 100 MW. Det betyr likevel ikke at alle sentrene blir bygget, eller at kapasiteten brukes samtidig. Tallene viser først og fremst hvor mye større etterspørselen er enn det kraftsystemet kan levere.

Statnett har dessuten besluttet å stanse nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre midlertidig, etter planen til senest 1. august 2027. Micaelsen sa at selskapet tok beslutningen på eget faglig grunnlag. Stansen rammer ikke eksisterende tilknytninger, og prosjekter med nødvendige tekniske godkjenninger kan fortsatt koble seg til. Det er ikke avklart hvordan tiltakene slår ut for Googles søknad om 480 MW i Østfold.

Norske datasentre brukte 3,2 terawattimer strøm i 2025, fire ganger så mye som for tre år siden. Det viser en rapport fra Menon Economics som regjeringen la fram i oktober. Teknologirådet konkluderte samme år med at datasentre gir få faste jobber, og at 90 prosent av dem eies av utenlandske selskaper.

Striden på Stortinget

Stortinget avviste uken før et forslag om å hastebehandle en stans i tildelingen av strøm til datasentre. SV, MDG, KrF, Sp og Rødt krever en midlertidig stans til et tydeligere regelverk er på plass. Frp, Ap og Høyre vil i stedet ha strengere kontroll og prioritering av hvem som får kraft. Energi- og miljøkomiteen skulle behandle de fem partienes forslag samme uke som pressekonferansen.

Kryptoskillet

Kryptovirksomhet er den bruken Micaelsen pekte ut ved navn som ikke skal regnes som samfunnsnyttig. Energi og Klima skrev i overskriften at regjeringen ennå ikke vet hvor grensa skal gå. Kriteriene for hva som regnes som nyttig er altså ikke ferdige.

ITavisen minner om at TikTok-eieren ByteDance fikk tilgang til 2 304 Nvidia B200-brikker i et datasenter i Glomfjord. Anlegget drev tidligere kryptoutvinning og byttet over til AI-arbeidslaster. Et anlegg kan med andre ord skifte hva det regner på.

Det som er presentert, handler om datasentre og strøm, ikke om hva en privatperson gjør med kryptomynter eller hvordan et krypto casino tar imot dem.