Blokkering
FrP spør ministeren hva DNS-blokkeringen har kostet i kroner og årsverk
Mats Henriksen (FrP) har bedt kultur- og likestillingsministeren oppgi hva DNS-blokkeringen av pengespillnettsteder har kostet, målt i kroner og årsverk. Spørsmålet kom 6. november, og svaret er ikke publisert. Han vil også at Lotteritilsynets varslede evaluering skal avgjøre om effekten forsvarer ressursbruken.
Oppslått av Jørgen Solheim, 8. november 2026 kl. 06:14.
Spørsmålet
Spørsmålet har to deler. Henriksen vil først vite hvor store offentlige ressurser som er brukt på å forberede og gjennomføre blokkeringen. Deretter spør han om statsråden vil sikre at evalueringen veier dokumentert effekt mot ressursbruken, kostnadene for internettilbyderne og inngrepet i informasjonsfriheten.
Som bakgrunn viser han til NRKs avdekking av at norske besøk på utenlandske spillnettsteder tilsynelatende har gått opp etter at blokkeringen ble innført. Han kaller DNS-blokkering «et inngripende tiltak med usikker nytteverdi», både for hvor mange som stoppes og for hvor mange færre som utvikler spilleproblemer.
Han ber om kostnadene for forberedelser, saksbehandling, teknisk og juridisk bistand og informasjonstiltak.
Kostnadene proposisjonen nevnte
Henriksen minner om hva Prop. 6 L (2023-2024) allerede sier. DNS-blokkering kan gi internettilbyderne økonomiske kostnader som de må dekke selv. Den innebærer dessuten et relativt omfattende arbeid for Lotteritilsynet og Lotterinemnda.
Stortinget vedtok DNS-blokkeringen 19. mars 2024, og den trådte i kraft 1. januar 2025 som pengespilloven § 32 a. Etter den kan Lotteritilsynet pålegge internettilbyderne å sperre et nettsted som retter pengespill mot Norge uten norsk lisens. De første pålegg kom 24. mars 2025, og DNS-blokkeringen av casino har vokst i runder siden, til 238 nettsteder i februar.
Departementet vurderte i Meld. St. 12 (2016-2017) både innholdsblokkering og IP-blokkering som uaktuelt, fordi begge kunne gripe sterkt inn i ytringsfriheten. Dermed ble det DNS-blokkering, som en spiller kommer rundt ved å bytte resolver på sin egen enhet, slik guiden om å omgå DNS blokkering casino viser.
Evalueringen
I Dokument 15:402 (2026-2027) kunngjør statsråden at Lotteritilsynet skal evaluere erfaringene med blokkeringene. Henriksen mener evalueringen bør gi grunnlag for å avgjøre om tiltaket skal avvikles, videreføres eller følges av mer ressursbruk og skjerpet overvåking.
Svaret fra statsråden er ennå ikke tilgjengelig. Inntil det kommer, står kostnadsspørsmålet uten tall.
For spilleren endrer spørsmålet ingenting. Blokkeringen er et pålegg til nettleverandørene, og en spiller som besøker et utenlandsk casino begår ikke noe lovbrudd.
Vårt syn
Et inngrep i folks internettilgang bør kunne regnes opp i kroner og årsverk før det forlenges. Det er myndighetene som skal bevise at tiltaket virker, ikke leseren som skal bevise at det ikke gjør det. Henriksens spørsmål er enkelt og bør få et enkelt svar.
Hvis besøkene på utenlandske sider faktisk har gått opp, har internettilbyderne og Lotteritilsynet brukt tid og penger på en sperre som spilleren går rundt med et bytte av DNS-oppslag. Vi merker oss at evalueringen skal gjøres av Lotteritilsynet, som også fatter blokkeringsvedtakene. Den som dømmer arbeidet sitt selv, bør møte tall fra andre.
Henriksen nevner selv skjerpet overvåking som ett mulig utfall. Vårt spørsmål er hvor langt et tiltak som ikke virker, skal få lede før noen tør kalle det en feil.
Faktene lest av Trond Hagen, 8. november 2026.
Vil du se oppslagene våre høyere opp i Google? Legg oss til som foretrukket kilde, åpnes i ny fane