Blokkering
FrP spør ministeren om Lotteritilsynets forhåndskonklusjon
Mats Henriksen (FrP) har spurt kultur- og likestillingsministeren om Lotteritilsynet bandt seg før selskapene fikk svare. Bakgrunnen er direktør Atle Hamars uttalelse 8. oktober om at tilsynet «i praksis» hadde konkludert i saken om DNS-blokkering av 62 nettsider. Statsråden har ikke svart.
Oppslått av Jørgen Solheim, 6. november 2026 kl. 06:11.
Tre spørsmål til statsråden
Henriksen ber statsråden først redegjøre for hvordan Hamars uttalelser skal vurderes. Så spør han om forhåndskonklusjonen, slik han omtaler den, stemmer med kravene i forvaltningsloven til forhåndsvarsel og forsvarlig saksbehandling. Til slutt spør han hva statsråden eventuelt vil gjøre for at berørte selskaper blir vurdert reelt og konkret.
Dokumentet er et skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:476 (2026-2027). Spørsmålet er ingen avgjørelse i saken om de 62 nettsidene.
Uttalelsen og fristen
Henriksen siterer Hamar fra en sak i TV 2: «Det fungerer slik at vi skal gi varsel før vi gjør et vedtak. Vi har i praksis konkludert». Uttalelsen falt 8. oktober. Selskapene hadde frist til 15. oktober med å svare for seg, altså en uke senere.
Henriksen gjør ikke saken større enn den er. Et forhåndsvarsel bygger på en foreløpig vurdering, skriver han, og tilsynet sender det neppe uten mistanke om brudd på pengespilloven. Han mener likevel at tilsynet ikke bør konkludere før selskapene har fått svare. Ordet «skal» leser han som et tegn på at uttaleretten oppfattes som en formalitet.
Han hevder dessuten at det i tidligere runder ikke har vist seg at alle som fikk varsel, brøt loven. Det er hans påstand, og begrunnelsen nevner ingen enkeltsaker. Dessuten påpeker han at det samme organet både utreder saken, sender varselet, vurderer svaret og tar avgjørelsen. Lotteritilsynets egen tolkning av uttalelsen foreligger ikke i spørsmålet.
Hjemmelen og hva Stortinget la til grunn
Pengespilloven § 32 a har siden 1. januar 2025 gitt Lotteritilsynet adgang til å pålegge nettleverandørene DNS-sperring. De første pålegg kom 24. mars 2025, og listen har vokst i runder, til 238 sider i februar 2026. Før et vedtak får nettstedet et varsel, og det er slik et casino blir blokkert hos norske brukere.
Stortinget vedtok DNS-blokkeringen 19. mars 2024. Henriksen sier forutsetningen var en grundig og individuell vurdering i hver enkelt sak. Departementet hadde i Meld. St. 12 (2016-2017) selv avvist innholdsblokkering og IP-blokkering, fordi begge kunne gripe sterkt inn i ytringsfriheten. DNS-blokkering ble det svakere middelet.
Hva saken betyr for en leser
Pålegget etter § 32 a går til nettleverandørene, ikke til spilleren. Loven rammer de som tilbyr spill uten norsk lisens, ikke spilleren som bruker et utenlandsk nettsted.
Prosessen avgjør likevel hvilke adresser en leser mister. En side som havner på listen, forsvinner for alle norske kunder, også om varselet hvilte på for tynt grunnlag. Den som vil se hvordan man omgår en DNS-blokkering, bytter oppløser på sin egen enhet. Om spørsmålet får følger, avhenger av hva statsråden og tilsynet svarer.
Vårt syn
Uttaleretten er ikke en høflighet, og en myndighet som sier at den «i praksis» har konkludert, har tømt fristen for innhold. Hamars ord står i Henriksens gjengivelse, og tilsynet har ikke fått forklart dem her. Men hvis de betyr det de ser ut til å bety, er § 32 a et inngrep uten reell kontradiksjon.
Departementet avviste selv sterkere sperrer av hensyn til ytringsfriheten, og da må det svake middelet brukes med desto strengere saksbehandling. Beviskravet ligger hos staten, ikke hos selskapet eller leseren som mister adressen. Listen vokser i runder, og hvis 62 sider kan avgjøres på forskudd, hva er da garantien for neste runde? Vi venter på statsrådens svar, og på om det kommer i form av en forklaring eller en henvisning til regelverket.
Faktene lest av Trond Hagen, 6. november 2026.
Vil du se oppslagene våre høyere opp i Google? Legg oss til som foretrukket kilde, åpnes i ny fane