Blokkering
Henriksen (FrP) krever regning for DNS-blokkeringen av pengespill
Mats Henriksen (FrP) har i et skriftlig spørsmål til kultur- og likestillingsministeren bedt om tall på hvor mange kroner og årsverk som staten har brukt på DNS-blokkering av pengespillnettsteder. Han vil også vite om den varslede evalueringen setter dokumentert effekt opp mot kostnadene. Svaret foreligger ikke ennå.
Oppslått av Jørgen Solheim, 11. november 2026 kl. 06:12.
Ordningen, DNS-blokkering av casino, har vært i kraft siden 1. januar 2025 med hjemmel i pengespilloven § 32 a. Lotteritilsynet kan pålegge internettilbyderne å sperre sider som retter seg mot det norske markedet uten norsk lisens.
Spørsmålet
Henriksen ber om kostnadene målt i kroner og årsverk. Han vil ha med forberedelser, saksbehandling, teknisk og juridisk bistand og informasjonstiltak.
Begrunnelsen peker på NRKs avdekking av at norske besøk på utenlandske spillnettsteder tilsynelatende har gått opp etter at blokkeringen ble innført. Henriksen kaller DNS-blokkering «et inngripende tiltak med usikker nytteverdi». Han trekker et skille mellom hvor mange som faktisk hindres i å besøke sidene og hvor mange færre som utvikler spilleproblemer.
Kostnader proposisjonen varslet
Henriksen viser til Prop. 6 L (2023-2024). Der står det at DNS-blokkering kan gi internettilbyderne økonomiske kostnader som de må dekke selv. Proposisjonen sier også at tiltaket innebærer et relativt omfattende arbeid for Lotteritilsynet og Lotterinemnda.
Stortinget vedtok blokkeringen 19. mars 2024. Departementet hadde i Meld. St. 12 (2016-2017) vurdert både innholdsblokkering og IP-blokkering som uaktuelt, fordi begge kunne gripe sterkt inn i ytringsfriheten. DNS-blokkering ble det svakere verktøyet som kom.
Evalueringen som er varslet
I Dokument 15:402 (2026-2027) kunngjør statsråden at Lotteritilsynet skal evaluere erfaringene med blokkeringene. Henriksen mener evalueringen bør gi grunnlag for å avgjøre om tiltaket skal avvikles eller videreføres. Den bør også vise om staten vil satse på mer ressursbruk og skjerpet overvåking.
Spørsmålet kobler dermed to ting. Det ene er regningen for staten og internettilbyderne. Det andre er om inngrepet i informasjonsfriheten står i forhold til det tiltaket faktisk oppnår.
Vårt syn
Et tiltak som griper inn i hva folk får åpne på nettet, skal kunne vise hva det koster og hva det gir, og bevisbyrden ligger hos staten. Det var derfor departementet i Meld. St. 12 (2016-2017) avviste de skarpere formene for blokkering, og et vedtak om en svakere variant fritar ikke for regnestykket.
Henriksen stiller de spørsmålene som departementet burde ha besvart før blokkeringen kom. Spørsmålet gjengir dessuten NRKs funn med forbeholdet «tilsynelatende». Evalueringen bør fjerne eller bekrefte det forbeholdet med tall, ikke med skjønn.
Så lenge en spiller kan omgå DNS-blokkeringen ved å bytte resolver på egen enhet, må Lotteritilsynet kunne vise hva sperren faktisk stopper. Vi ønsker velkommen at forskriften nå sier at myndighetene ikke skal samle personopplysninger om forsøk på å nå sperrede sider. Vi venter samtidig på at kulturministeren svarer med kroner og årsverk i stedet for generelle formuleringer.
Faktene lest av Trond Hagen, 11. november 2026.
Vil du se oppslagene våre høyere opp i Google? Legg oss til som foretrukket kilde, åpnes i ny fane