Frie samfunn
Free Cities holder fram Carmel i Indiana som eksempel på billig styring
Free Cities bruker byen Carmel i Indiana som eksempel på at godt styresett kan bli billig. I et case-studium fra 23. april oppgir teksten et generelt budsjett på omtrent 144 millioner dollar for over 105 000 innbyggere. Det er rundt 1 371 dollar per innbygger, mot 2 500 til 4 000 dollar i en gjennomsnittlig amerikansk by av samme størrelse.
Oppslått av Jørgen Solheim, 4. november 2026 kl. 06:15.
Fra soveby til by under Brainard
Carmel ligger rett nord for Indianapolis i Hamilton County. I 1990 var den en soveby med omtrent 25 000 innbyggere, uten egentlig sentrum.
Så vant Jim Brainard ordførervervet i 1996. Teksten beskriver ham som en republikansk advokat som hadde reist i Europa og sett byer med gågater, blandet bebyggelse og torg. Siden vokste Carmel til over 100 000 innbyggere. Free Cities mener det viktigste var hvordan byen vokste. Den fikk en sammenhengende gangvennlig sone langs en gammel jernbanetrasé som ble til grøntdrag. Sonen knytter sammen Arts and Design District, Midtown og Carmel City Center.
Rundkjøringer, kunst og parker
Carmel har over 150 rundkjøringer, flere enn noen annen amerikansk by. Ifølge teksten koster en rundkjøring omtrent 250 000 dollar mindre å bygge enn et lyskryss, og den sparer over 5 000 dollar i året i strøm alene.
Trafikktallene brukes som hovedbevis. I 1996 hadde byen 30 000 innbyggere og 217 trafikkulykker. I 2019 hadde den 100 000 innbyggere og færre enn 200 ulykker. Dessuten satset Brainard på kunst. Americans for the Arts anslo at byens kunstscener ga en økonomisk effekt på 42,7 millioner dollar i 2022. Parkene vokste fra 41 til over 750 acres, og teksten mener velbrukte parker i gangvennlige områder i praksis holder seg selv i orden.
Gjelden bak tallene
Billig ble det likevel ikke på alle poster. I 2019 hadde Carmel rundt 1,3 milliarder dollar i utestående gjeld, den tredje høyeste blant byene i Indiana, eller 14 145 dollar per innbygger. Standard and Poor's satte ned byens rating fra AA+ til AA.
Free Cities svarer at lånene gikk til investeringer som økte skattegrunnlaget, ikke til å tette hull i driften. Eiendomsgrunnlaget skal ha vokst fra rundt 2 milliarder til over 12 milliarder dollar under Brainard. En gjennomgang fra Reedy Financial Group i 2024 konkluderte, ifølge teksten, med at gjeldsbyrden var rimelig og nedbetalingsplanene forsvarlige.
Argumentet for styring som tjeneste
Teksten bruker Carmel som såkalt proof of concept for Free Cities-bevegelsen, charter cities og private styringsmodeller. Hovedpåstanden er at styring er en tjeneste som kan leveres godt eller dårlig.
Kostnadene faller, mener Free Cities, når et lokalsamfunn deler grunnleggende normer, når det fysiske miljøet er godt utformet og når ledelsen gjør bevisste valg om hva som skal bygges. Teksten peker også på at styringsproblemer er ujevnt fordelt og følger en potenslov.
Vårt syn
Styring er en tjeneste, og en tjeneste skal kunne sammenlignes på pris og kvalitet, slik Free Cities gjør. Likevel bærer Carmel-tallene mindre enn teksten lar dem. Summen på 1 371 dollar gjelder det generelle budsjettet, mens gjelden på 14 145 dollar per innbygger står ved siden av. En uavhengig gjennomgang støtter at gjelden er forsvarlig, men det er byens samlede regning som sier hva styringen koster.
Det interessante er at Carmels innbyggere bor i en by de kan sammenligne, flytte fra og stemme om. Hjemme får leseren en annen styring, for DNS-blokkering er et pålegg til nettleverandørene etter pengespilloven § 32 a, og den som rammes, har ikke valgt den. Hvor tanken om valgbar styring ender, tar Balajis bok The Network State for seg, lest kritisk.
Faktene lest av Trond Hagen, 4. november 2026.
Vil du se oppslagene våre høyere opp i Google? Legg oss til som foretrukket kilde, åpnes i ny fane